Historia

Ein gard med røter. Sidan 1860.

Lars Hareide var klokkaren i bygda. Difor Klokkargarden.

1860Klokkaren fekk skøyte
6Generasjonar
15 167Høner
365Dagar open i året

Klokkargarden har namnet sitt etter Lars Hareide, klokkaren i bygda, som fekk skøyte på garden i 1860. Lars og kona Hansine tok til seg fire fosterborn — mellom dei Elias, som tok over i 1900 og bygde nytt hus på garden. Frå Elias har garden gått frå hand til hand i beint nedstigande linje: sonen Ingolf — «Klokkar-Ingolf» — tok over i 1927, dottera hans Åsbjørg og mannen Håkon i 1959, sonen deira Hallgeir og kona Marianne i 1983 — og sidan 2017 er Ingar og Elisabeth forvaltarar av garden.

I dag driv vi garden vidare med same haldning som dei før oss: godt handverk, godt dyrehald og respekt for det som er ekte. Det du finn hos oss, kjem herifrå.

1860Lars
1900Elias
1927Klokkar-Ingolf
1959Åsbjørg og Håkon
1983Hallgeir og Marianne
2017Ingar og Elisabeth
Familien samla framfor det gamle hovudhuset med torvtak på Klokkargarden
Frå familiearkivet, kring 1905–1910

Huset med torvtak

Gardstunet slik det såg ut kring 1905: familien samla framfor hovudhuset med torvtak — huset Elias tok over i 1900. Same tun, same jord, same slekt.

Frittgåande høner i hønsehuset på Klokkargarden
Hønsehuset, 2026
No

Hønene og drifta

I dag er Klokkargarden eit moderne hønseri: 15 167 høner som går fritt, både høgt og lågt, med eigenutvikla fôr og KSL-godkjend dyrevelferdsprogram. Egga går rett frå reiret til den døgnopne gardsbutikken ved vegen. Drifta er moderne. Haldninga er den same som i 1860.

Åsbjørg (Grimstad) Teigene med bukken — og Klokkar-Ingolf i arbeid på garden
— frå familiearkivet —
Anno 1860